"Master has presented Dobby with Fancy Pants!"
Tenk, for et år siden hadde jeg verken scrappet eller lest en eneste Harry Potter-bok :)
Whee, så utrolig kult å komme hjem fra en übermorsom dag for så å finne ut at layouten min (den kyssegreia fra forrige innlegg) ble "ukens layout" på Scrapologie - ikke minst fordi det betyr at jeg kommer til å få en godbit i posten! :D
...det er meg. Jeg er syk, så mesteparten av døgnet tilbringes i sengen med Bobby som varmeflaske. Dette er en glimrende mulighet til å se gjennom gamle cder med bilder - i det siste har jeg hatt mange scrappeidéer men ingen bilder som passer. Hrmf, på tide å få barn så jeg alltid har noe å scrappe! :D Anywho, jeg kom over dette bildet av oss fra 2002 eller deromkring, og jeg ble helt fengslet av den oransje bakgrunnen. Jeg la på sitatet, printet ut, scrappet, og ropte på JK så han kunne inspisere. Resultatet er at jeg aldri får fred fordi "du må huske å kysse meg nok!" - sweeet! Jeg tror jeg må lage flere sånne...
...skjønner jeg rett og slett ikke hva som går gjennom hodet mitt! For å få brukt noen av mine nye fugleeffekter, bestemte jeg meg for å lage en LO med dette bildet av Julia (svigersøs) hvor hun ler helt uten tilbakeholdenhet (er det et ord?) fordi hun liksom er Free (as a bird og alt det der). Etter mye om og men, blant annet en journaling block som jeg fjernet fordi håndskriften min ødela hele layouten og blomster-rubonsen fra Fancy Pants som tydeligvis burde brukes på lys bakgrunn (det ser ut som om Bobby har kastet opp nederst i hjørnet på LOen min), anså jeg meg endelig ferdig. Jeg scanner inn og laster opp. Og så innser jeg at jeg glemte å ta med en eneste fugl.
Dette begynte vel strengt tatt i fjor; da jeg begynte å scrappe var det fugler på Sassafrass Lass-arkene og på, vel, alt Rhonna Farrer lagde, men nå har det jo tatt helt av. Her er et utdrag av NOEN (!) av fugletingene jeg fikk i de siste kitene til Scrapologie, Jenni Bowlin og zingBOOM. Et ord: fugleinfluensa! :)
Urk, begynner å komme meg etter gårsdagen nå. Vi hadde fest hjemme hos oss (tenkte det var best å bli hjemme dette første året for å sjekke fyrverkerisituasjonen med tanke på Bobs, men her var det stille som mus. Holdt jeg på å si.), og det ble ganske internasjonalt: nordmenn, polakker, tyskere, russere og amerikanere og kinesere. Og en italiener da (Bobby :D).